PCJs blogg
Om science fiction og annet jeg interesserer meg for.
«Det folk vil ha» (blad)

Bladet Bøygen er knyttet til Litteraturprogrammet ved Universitetet i Oslo og redigeres av mastergradstudenter der. Tema for siste nummer, nr. 4/2006, er «det folk vil ha». Blant det som blir tatt opp er barnelitteratur, tegneserier, «chick lit», kriminallitteratur, fantasy og det jeg litt fordomsfullt tenker på som Bokklubben Nye Bøkers kjernebestselgere. Ikke uventet er mye av stoffet i Bøygen velskrevet, og det er en hel del interessant her.

Jeg har studert språkfag på Blindern, og selv om jeg hører til de filologer som i hovedsak er interessert i språkvitenskap, og ikke litteraturanalyse, så har også jeg levert mine hjemmeeksamener i litteratur. Derfor har jeg ikke de negative holdninger til litteraturvitenskap som jeg har merket at endel – for all del langtfra alle – i science fiction-fandom kan ha. Nå kan nok litteraturvitenskap i mine øyne være for fokusert på metode og ideologi. F.eks. er det en artikkel her om kriminallitteratur, der kriminallitteraturen synes å ha hatt som selve sitt formål å bli kvinnelig og lesbisk, og selv om endel observasjoner er tankevekkende, så blir det litt mye av en stiløvelse i kjønnsforskning. Ellers lurer jeg på om man iblant kan ha støttet seg for mye til 70-tallsstudier av triviallitteratur. Nå skal ikke jeg gå i noe forsvar for bøkene om Bobsey-barna eller Hardy-guttene, men er det virkelig slik at alle heltene har lyst hår, og alle mørkhudede er tjenere eller skurker? I det minste de utgavene jeg leste som barn var en av guttene lys, den andre mørk, og de eldste Bobsey-tvillingene hadde da mørkt hår.

Bøygen byr på en rekke gode bokanmeldelser. Morsomst er nok omtalen av en fantasyroman av Christopher Paolini. Denne omtalen handler også mye om hvordan anmelderen sliter med teksten og med oppgaven å skrive om den. (Det meste innen moderne episk fantasy hadde nok også jeg slitt med.)

Som leser er jeg noen ganger nesten pinlig klar over at science fiction-genren ikke alltid klarer å leve opp til sin målsetning. På den annen side, og det kunne det jo være interessant om noen som var flinkere i litteraturanalyse enn denne lingvisten tok opp, så lurer jeg iblant på om det er oppgaver som genrelitteratur klarer bedre enn kunst- og samtidslitteratur? Jon Bing uttalte jo til Dagbladet for en tid tilbake at det var flere som arbeidet med traktor enn med datamaskin i moderne norske romaner, selv om det er mange flere i dagens Norge som arbeider med datamaskiner enn med traktorer...

2007-02-18 12:25:32 GMT
Add to My Yahoo! RSS