PCJs blogg
Om science fiction og annet jeg interesserer meg for.
En av de beste?
Ifjor avslo Kulturrådet å kjøpe inn En av de beste av Kim Iseki (pseudonym). Forlegger Syphilia Morgenstierne svarte med å lese, samt i stor grad også «nulle», antatte bøker fra etablerte forlag. Sommerens føljetong med mye ris (og litt ros) på nettsidene til forlaget Fritt og vilt var morsom, men også tankevekkende. Denne leseren må ta det forbehold at han ikke har lest de innkjøpte verkene, men generelt har jeg en følelse av at norsk kulturliv gjerne belønner den «naive bølgen», med alskens «besøk i jernvarehandel, som skildret av marsboer», mens bøker med en klar tendens eller «faktasi» à la Torgrim Eggen, kan møte på mer motstand.

Nå har jeg drevet og lest En av de beste, og jeg synes det er en roman med flere interessante grep. Iseki har lagt handlingen til et oppdiktet, afrikansk land: Amara. Landet er på papiret selvstendig, men i mangt ennå styrt av hvite «eksperter», i boka kalt vandaler. Forfatteren har unngått «afrikanske» begrep og utrykk. Det betyr at leseren heller vil finne ord som «distriktspolitikk» enn ord som «høvding». Endel stedsnavn er faktisk norske. Alt dette bidrar til alminneliggjøring av livet i landet.

Leseren merker at forfatteren har vært sint. Det er da også mye forferdelig man kan trekke fram fra kolonitida, og av postkolonialistiske overgrep etterpå. Imidlertid hemmer sinnet effekten av romanen som roman. Det er også slik at iblant minner budskapet om afrosentristiske teorier fra amerikanske universitet: Slik endel forskere der tydeligvis opererer med urgamle konflikter mellom solfolk og isfolk, så lar forfatteren de hvite i boka komme med teknikk, monoteisme og alt annet hun eller han anser som ondt, mens afrikanerne kommer med naturmedisin, erotikk og alt som er godt.

(Nå vil jeg selvsagt understreke at det viktigste litterært sett er hvor effektivt en forfatter formidler sitt syn, samt i hvor stor grad belæring og beretning går i hop, ikke i hvor stor grad jeg er enig i det synet.)

Det er ikke noe en anmelder vanligvis skal innrømme, men det er ennå vanskelig å si hvor bra eller vellykket jeg synes romanen er. Derimot så kan jeg si at den absolutt var tankevekkende, og dessuten var altså endel av grepene interessante.

Til sist kan jeg nevne at jeg nå har fått lyst til å lese mer om det moderne Afrika, og det er kanskje uansett en positiv effekt?
2007-10-28 16:55:59 GMT
Add to My Yahoo! RSS