PCJs blogg
Om science fiction og annet jeg interesserer meg for.
Hunter’s Run (Martin, Dozois og Abraham)
Menneskene når i framtida stjernene, men oppdager at stjernene allerede er opptatt, og at vår rolle som innvandrere snarere er å være tallerkenvaskere og rengjøringsbetjenter enn erobrere. Liknende motiv, der vi mennesker slett ikke er kongen på haugen, har vi sett før, men jeg har sett flere verk med en slik bakgrunn omtalt i det siste. Kanskje er det utviklingsfrykt?

Slik er det ihvertfall i Hunter’s Run (2007) av George R. R. Martin, Gardner Dozois og Daniel Abraham. Skjerperen Ramon Espejo bor og jobber på en ørkenaktig koloniplanet stort sett befolket av latinamerikanere, og det uttalte formålet med menneskenes nærvær er at de i det små skal utnytte og bygge opp planeten til de andre finner noe mer fornuftig å gjøre med den. Espejo selv havner fort i trøbbel, for i fylla og i sinne tenderer holdninga hans mot «I shot a man in Reno just to watch him die». Etter en ekstra stygg episode drar han på langtur i ødemarka, der han snubler over planetens store og mørke hemmelighet. Handlinga som følger bruker forfatterne til å ta opp tema som tilknytning og framfor alt identitet.

Hunter’s Run begynte i 1976 som en idé hos Dozois, som etterhvert dro med seg Martin. Abraham er noe yngre enn de to, og kom til prosjektet etterpå. Fortellingen ble først utgitt på nett i 2004, da i langnovelleform, og under tittelen «Shadow Twin». Romanversjonen kom altså i fjor. Kanskje den lange prosessen og utvidelsen har hatt sine negative sider, for poengene blir både eltet og knadd. Boka byr på et interessant univers, flere spennende tanker og en god del fine scener, men føles altså rett og slett noe lang.
2008-01-11 22:20:37 GMT
Add to My Yahoo! RSS