PCJs blogg
Om science fiction og annet jeg interesserer meg for.
Captain Billy’s Whiz Bang (gammelt blad)
photo
Første gang jeg hørte om bladet Captain Billy’s Whiz Bang var da jeg så filmen The Music Man (1962 – ikke uventa ei filmatisering av musikalen «The Music Man»). I sangnummeret «Trouble» er nemlig Is he starting to memorize jokes from Captain Billy’s Whiz Bang? et av tegna på at det allmenne forfallet har nådd den lille byen i Iowa. Rett nok finner handlinga sted i 1912 eller så, og det første nummeret av bladet kom ut i 1919. Det viser vel bare hvor farlig det var.

Vitsebladet til krigsveteranen (et whiz bang er et granatnedslag) Wilford H. Fawcett slo an, og solgte bra gjennom hele 20-tallet, med sin hyllest til livets lyse og lattervekkende sider. Selv om vitsene, såvel «etniske» som «dristige», nå er avfeldige, noen ganger rett og slett pinlige, så spilte bladet en rolle i utviklinga mot andre former for blader, fra seinere humor- og herreblader og til tegneseriehefter. For eksempel var «Captain Billy» en svært tilstedeværende skribent, som skrev utførlig om sine reiser og møter med datidas kjente menn.

Tidligere har jeg lest en PDF av et annet nummer, men nå har jeg også fått en faksimile av februar 1922-nummeret. Hvordan er det da å lese Captain Billy’s Whiz Bang? Vel, det er ganske fælt. Det er altså en masse vitser, og ganske mange leilighetsvers. Vitsene om svarte, jøder og italienere er som en venter – i så måte er nok vitsene om trege skandinavisk-amerikanere (bladet kom forøvrig ut i Minnesota) hakket mer artige, men kanskje var de ikke så gøyale for skandinavisk-amerikanerne på den tida. De «dristige» vitsene er litt mer interessante, ikke minst fordi det iblant er såpass tilslørt at man ikke helt skjønner hva som egentlig antydes. Vitsene om alkohol har noe av den samme tilnærminga til det forbudte som Freak Brothers seinere hadde. Det mest leselige, og historisk interessante, er uansett lederen til «Captain Billy» selv, som forteller fra en reise til Cuba og Florida, samt ei filmspalte.

Uansett, det var morsomt å få sett på bladet, og jeg er som sagt svak for populærkultur når den er gammel og ikke lenger populær. Skal nå lese ei bok om flapper-kulturen, så det blir mer 20-tall.
2008-03-31 20:52:35 GMT
Add to My Yahoo! RSS