PCJs blogg
Om science fiction og annet jeg interesserer meg for.
From Vaude, before Video

Har i høst lest to bøker om amerikanske teaterunderholdning i de første tiårene av forrige århundre: Showbiz: From Vaude to Video («vaude» er vaudeville, og «video» er her å forstå som TV) av Abel Green og Joe Laurie, jr. (Henry Holt and Company, New York, 1951), og W.C. Fields: A biography av James Curtis (Alfred A. Knopf, New York, 2003). Den ene er sannsynligvis tatt med til Norge av noen norsk-amerikanske slektninger, den andre har jeg lånt av en venn. I tillegg har jeg sett filmen The Great Ziegfeld (med William Powell, Myrna Loy og Luise Rainer) fra 1936, og som er Hollywoods hommage til denne æraen. Det taler for seg at det kostet mer å lage ett av nummerne her enn å sette opp en hel revy på Broadway.

Interessant at dette var en tid der helaftens teaterforestillinger med sketsjer og sang- og dansenummer var et dominerende underholdningsmedium. W.C. Fields var uvillig til å satse for mye på den tidlige filmindustrien, for teater betalte mye mer enn film. En teaterstjerne kunne tjene mange hundre dollar i uka, og billetter kunne koste flere dollar per stykk. Nå er det alltid vanskelig å sammenligne priser, men det må ha vært mye. Uansett betød filmarbeid engangsbetaling, mens et suksessrikt show kunne gå lenge på Broadway, bli sendt på turne, osv.

I grunnen litt pussig at jeg har latt meg fascinere av dette her, for jeg har aldri vært spesielt tiltrukket av revyer, showprogram på fjernsyn, eller lignende. Det skal da også sies at mye av humoren får norske situasjonskomedier på TV til å virke som subtile mesterverk. Lettkledde danserinner stod for mye av attraksjonen, og det vakte nok mer oppsikt i en tid der bar kvinnehud var mer sjeldent å se. Smørsang har heller aldri vært min greie.

(Morsomt nok er det noen komiske skikkelser fra den gang som har forsvunnet. Av de tallrike etniske karikaturene var en av de mest populære «Yonny Yonsson», en dumsnill eller bare dum svenske eller nordmann.)

Allikevel er det spennende å lese om teatermediet i gamle dager. Det er nok også fordi det å lese historie i bunn og grunn har den samme gleden: Å se at i gamle dager var folk annerledes, men i mangt lignet de i grunnen også svært på oss.

2006-11-18 14:29:17 GMT
Add to My Yahoo! RSS