PCJs blogg
Om science fiction og annet jeg interesserer meg for.
Hvem vi er?
I boka The Dreams Our Stuff Is Made Of: How Science Fiction Conquered the World (1998) tar Thomas M. Disch, som forlot oss denne måneden, for seg genrens historie gjennom noen hovedtema. Slutningene hans er mange ganger lite smigrende for oss som har tilbrakt mye tid som science fiction-fans, men måten han ser på genren, stimulerer til egen tankevirksomhet. (Nå kan man selvsagt ha innsigelser mot endel konklusjoner og – mer viktig – endel av det som settes opp som data, men det er en annen sak.)

Her skal jeg ikke ta for meg alle tankene til Disch, men et av de mest fornøyelige kapitlene er det der han utroper Edgar Allan Poe til genrens far. Poe representerer det Disch ser som et nasjonalt, amerikansk karaktertrekk, nemlig det å ljuge (men gjerne på en underholdende måte), med referanse til hans bløffmakeri og den kvasidokumentariske stilen han iblant brukte. I tillegg tok Poe i bruk sin tids «spekulativ vitenskap», og viser dermed den samme sansen for «supervitenskap» (som kan bikke over i pseudovitenskap) som mange av sine etterkommere, såvel SF-forfattere som SF-tilhengere. Dessuten synes Disch at Poes ivrige, men urealiserte drømmer om å være utgiver og magasinskribent, peker framover mot senere faser i genrens utvikling.

Som dere skjønner hadde Disch meninger om mye. Noe som kanskje vil gjøre at denne boka ikke vil føles like aktuell over tid, er de mange tankene om hva som er galt med dagens USA. På den annen side sparker han både til høyre og til venstre, og såvel Heinlein som Le Guin får sine pass påskrevet.

Selv må jeg si at det er lenge siden jeg har lest ei så forfriskende bok om science fiction-genrens historie. I den sammenhengen spiller det mindre rolle at jeg ikke alltid er enig.
2008-07-22 20:34:16 GMT
Add to My Yahoo! RSS