PCJs blogg
Om science fiction og annet jeg interesserer meg for.
Synden i Chicago
I det siste har jeg latt skjønnlitteraturen ligge endel, og heller lest litteraturkritikk og historie. Et verk i sistnevnte kategori er Sin in the Second City (2007) av Karen Abbott. Forfatteren tar utgangspunkt i historien om Everleigh-søstrene og deres «The Everleigh Club», som i det første tiåret i forrige århundre var Chicagos desidert mest luksuriøse bordell. Videre handler boka om drakampen mellom de som levde av å tilby forskjellige former for syndefulle tjenester, og samfunnsreformatorerne, som stadig ble sterkere. Tidligere hadde samfunnets topper ment at det alltid ville komme til å være endel fasiliteter for umoral i en storby, og at det viktigste var at disse var regulert og lagt til egne strøk av byen. Så vokste det fram grasrotbevegelser som ville foredle enkeltmennesket og dermed forandre hele samfunnet. Det var ikke uten grunn at mange sa at man nå levde i The Progressive Era…

Reformatorene var ikke minst opptatt av såkalt «hvit slavehandel»: Uskyldige unge kvinner som ble lokket inn i et liv som prostituert med falske løfter om gode jobber eller gjennom stevnemøter med ukjente forførere (Sin in the Second City er rikt illustrert, blant annet med samtidige fotografer og tegninger som viser disse farlige menn i aksjon – det må innrømmes at disse nå kaller på smilet). Nå viser Abbott at slik fant sted, men tanken om den hvite slavehandelen hadde også et preg av moralpanikk og konspirasjonsangst, sistnevnte gjerne rettet mot nyere grupper innvandrere. Reformatorene var i tida stil også opptatt av umoral som en slags smitte, samt at de prostituerte var prostituerte fordi de var forledet av onde mennesker, og ikke fordi det fantes så få måter ei fattig kvinne kunne forsørge seg selv. De «korsfarerne» som er omtalt i boka, synes i det hele tatt å ha vært mindre opptatt av det økonomiske aspektet.

Når vi ser bort fra elementet av moralpanikk, så er det klart at samtidas «forlystelsesstrøk» var basert på forferdelig rå utbytting (og vesentlig annerledes er det nok ikke idag). Abbott trekker fram talende detaljer som at de fleste bordeller hadde en ansatt som bare hadde som oppgave å gi juling til jenter som brøt reglene. Interessant nok sier kildene at Everleigh-klubben var et sted der tjenesteyterne som oftest ble godt behandlet, men predikantene og reformatorene fokuserte allikevel på klubben, ikke minst fordi det var et sted der overklassen henga seg til umoral, og fordi klubbens ry, som strakte seg langt utover USAs grenser, brakte skam over Chigago og de reformvennlige der. Derfor forsvant denne klubben først av alle Chicagos etablissementer av denne typen.

Abbott har skrevet ei interessant bok med forståelse både for de som levde av synden og for de som kjempet mot den. Det er mange interessante glimt fra livet i Chicago for hundre år siden. Selv om emnet i mangt er ubehagelig, er dette heldigvis ikke ei altfor ubehagelig bok å lese.

Ellers har vi nordmenn tydeligvis alltid visst å gjøre oss bemerket (fra et opptog i Chicago, der speidere, kirkesamfunn og forskjellige forbund mot alkoholservering, sigarettrøyking og hvit slavehandel deltok):

Another float, sponsored by the city’s Norwegian churches, carried twelve young men cap-a-pie in armor and a thirteenth clad in bright pink tights and a bearskin coat, representing the god Thor. He sliced through the rain with a hammer and bore a placard around his neck: The great god Thor with his hammer, the Norwegians will help smite the saloons.

Til sist kan jeg nevne at boka forteller at det var på Everleigh-klubben at en festløve første gang drakk champagne fra sin dames sko. Han som drakk var ingen ringere enn prins Henrik av Prøyssen, som tok klubben med på listen over severdigheter han ville besøke. (Tidligere hadde jeg alltid trodd at dette var noe russiske aristokrater hadde funnet på. Den ene gangen jeg så en kar prøve seg på det samme, så ble damen forøvrig kjempesur, fordi han ødela den pene tøyskoen hennes.)
2008-07-29 11:10:44 GMT
Comments (1 total)
Author:Anonymous
Takk for interessant boktips!

Som nevnt i en annen sammenheng er jo spørsmålet om dette med Tor mest er blasfemi mot kirkene som stod bak eller mot Tor selv...

På den annen side peker dette også fremover mot den type påfølgende eller arvede reaksjoner som flere av oss har opplevd for noen tiår siden i vårt eget (tross alt) kjære land.

Det var vel i grunnen såpass ille mange steder på slutten av 1800-tallet at ymse bevegelser mer eller mindre velviljende kunne forsøke (og noen ganger lykkes med) å styre lokalsamfunn både på det ene og andre stedet også i århundret etter.

Nå er vel det eneste håpet om redning at noen leser denne boka.
--Bjørn Are
2008-07-29 20:12:49 GMT
Add to My Yahoo! RSS